Utstillingsåpning ved Knut Olav Åmås mandag 24. februar kl. 18.00.

I to uker stilles en bred vifte av norske tidsskrifter ut på Deichman Majorstuen. Her kan du gresse i den norske tidsskriftfloraen, og gjerne ta med deg et eller flere hjem.

Tekstallmenningen er både en fysisk butikk i Bergen og en distribusjonssentral for norske tidsskrifter og småforlag. Blant annet er det Tekstallmenningen som holder i tidsskriftordningen for alle norske biblioteker.

Nå tar Tekstallmenningen turen over fjellet og rigger til samlingen sin på Deichman Majorstuen.

Utstillingen og butikken er åpen i hele bibliotekets åpningstid.

Deltakende tidsskrifter: Agora, Ajour, Aksess, Arkitektur, Arr, Backlasj, Bejing Trondheim, bias, Biolog, BLA, Blikk, Bok365-magasinet, Bok & bibliotek,Circus Bazaar Magazine, Dansekunst, DER, Dyade, Fett, Filologen, Filosofisk Supplement, Folk & Røvere, Folkemusikk, Fotografi, Gateavisa, Gespenster, Gnist, H magasin, Heksekunst, Historisk lyd, Hotrod, Jazznytt, Josimar, Krabben, Kraftverk, Kulturjournalen B-post, Kunst, Kunsthåndverk, Kunst Pluss, Larvik, Leseplaneten, Mellom, Michael, Museum, Musikk & Historie, Nordisk revy for arkitektur, Norsk barneblad, Norsk kunstårbok, Norsk Shakespeartidsskrift, Numer, Ny Tid, PLNTY, Prosa, Prosopopeia, Replikk, Riss, Røyst, Samtiden, Se Kunst Magasin, Sjå Magasin, Sosialistisk framtid, Syn og Segn, Torggata Blad, Unity Magazine, Vagant, Vardøger, Voks, WA?, Z filmtidsskrift

*

Vinduet-redaktør Priya Bains og bidragsyter Eira Søyseth i samtale med Maria Horvei

Gyldendals litteraturtidsskrift Vinduet ble utgitt første gang i 1947 og har opp gjennom historien hatt en rekke markante redaktører. Priya Bains overtok redaktørstolen i september i fjor. «Jeg kan ikke velte et kulturelt hegemoni, men man kan forsøke», sa hun i et intervju i Morgenbladet i anledning ansettelsen, med henvisning til lederen i det første nummeret av Vinduet i 1947: «Hvert nummer vil inneholde stoff fra de fire viktigste kulturområdene: England, USA, Frankrike og Sovjetsamveldet.»

Eira Søyseths intervjuserie i Vinduet i fjor høst er ett uttrykk for denne ambisjonen. Der snakker Søyseth med forfattere fra Palestina, Nigeria og Bosnia, i tillegg den tyske Uljana Wolf, hvis flerspråklige poesi torpederer forestillingen om et «nasjonalt» språk.

Med Eira Søyseths intervjuserie som eksempel skal hun og Priya Bains snakke om hva de mener at litteraturoffentligheten trenger nå, og hvordan Vinduet skal gi oss det. Tidligere Vinduet-redaktør Maria Horvei leder samtalen.

*

Tidsskriftlesesirkel for deg som har norsk som andrespråk.

Har du ikke norsk som førstespråk? Vil du øve på å lese og snakke norsk, og samtidig møte hyggelige folk fra hele verden? Tekstallmenningen og Deichman har gleden av å invitere til tidsskriftlesesirkel, spesielt for deg som har norsk som andrespråk.

Er du redd for at norsknivået ditt ikke er godt nok? Ikke vær det! Alle er velkomne, både de som nettopp har kommet til Norge og de som har bodd her i mange år. Hvis du bare vil høre på, er det helt greit.

I Tidsskriftlesesirkelen leser vi utdrag fra teksten «Smak & film - et kulinarisk essay», skrevet av Knut Stene-Johansen.

Teksten står på trykk i Z filmtidsskrift nr. 03/2024. Du kan hente tidsskriftet gratis på Deichman Stovner før lesesirkelen om du ønsker det.

Det er GRATIS å delta på lesesirkelen, og du trenger ikke melde deg på - det er lov å bare stikke innom.

Lesesirkelen ledes av Inga Moen Danielsen fra Tekstallmenningen og Julia Nessrin Sebrani fra Deichman Grünerløkka

Tidsskriftlesesirkelen er støttet av Bergesenstiftelsen og Fritt Ord.

*

12.00–18.00: Utstilling: Bla deg gjennom fanzinene og tidsskriftene og slå av en prat med redaktørene.

19.00: Presentasjoner og opplesninger.

Heksekunst er en feministisk fanzine som ønsker å være en inkluderende og lavterskel arena for utforskning av temaer i skjæringspunktet mellom det politiske og det personlige. Heksekunst lurer blant annet på: hvor grei skal man være, hvor rik skal man være, hvor mange barn skal vi lage og hvor skal vi bo. Fanzina drives av og med et stadig større kollektiv.

International Edition er Elise By Olsen og Morten Langelands uortodokse og relativt uhøytidelige avis, som ganske enkelt er et brettet A1-ark med trykk på begge sider. International Edition er som navnet tilsier en engelskspråklig videreføring av sine norske søstre Første utgave, Neste utgave, Tredje utgave, Siste utgave og Ekstra utgave, som kom ut i 2022 og 2023. Bidragsyterne er mange og ulike. Må sees!»

Gateavisa er Norges eldste motkulturelle tidsskrift. Det første nummeret ble utgitt i 1970 av et anarkistisk miljø som brukte en okkupert bygning i Oslo som redaksjonslokale. Siden den gang har Gateavisa vært Norges eneste landsdekkende publikasjon med røtter i anarkismen og undergrunnen. Nye subkulturer og kulturelle uttrykk har ofte først blitt introdusert for det norske publikum gjennom Gateavisa. I 2017 fikk Gateavisa en ny redaksjon og ble relansert, etter at de historiske lokalene i Hjelms gate 5 brant ned tre år tidligere.

I Gespenster responderer levende og døde på tingenes tilstand her og nå. Tidsskriftet står i tradisjonen fra små kunstner- og forfatterdrevne tidsskrifter, og inneholder skjønnlitterære, essayistiske og visuelle bidrag. Redaksjonen består av litteraturfolk, billedkunstnere og scenekunstnere.

*

Velkommen til en spesialutgave av Forfatterne, som er Deichman Grünerløkkas månedlige opplesningsserie. I kveld: Tidsskriftforfatterne. Tekster som begynte som tidsskriftbidrag og endte som bok. Med: Steinar Opstad, Bjørn Hatterud, Brynjulf Jung Tjønn og Ida Lødemel Tvedt.

I Norsk tidsskriftforenings jubileumsbok Det skal vera tid. Det skal vera skrift, i en tekst med tittelen «Den beste skulen», skriver Bjørn Hatterud: «Det var i tidsskrifta eg lærte å skrive, det var der eg fekk dyrke fram perspektiva mine i samarbeid med gode redaktørar. Tidsskrift er eit særeige frirom, fordi ein kan prøve seg fram med tema og form, og ein har heile tida ein redaktør som er der i andre enden og held deg i handa når det blir for skummelt. Eg er 100 prosent sikker på at eg ikkje hadde tort å skrive bøker om eg ikkje hadde hatt alle desse åra innom tidsskrift.»

Steinar Opstad debuterte med tretten dikt i Vagant 3-4/1995. Kort tid etter fikk han en henvendelse fra forlegger Torleiv Grue i Kolon forlag, hvor Opstads debutbok Tavler og bud kom ut i 1996. Diktene i Vagant utgjør stammen i boka, og begynnelsen på et av våre sterkeste forfatterskap.

I 2021 ble Brynjulf Jung Tjønn spurt av daværende Syn og Segn-redaktør Astrid Sverresdotter Dypvik om han ville bidra til et nummer om rasisme. Han svarte med å levere noen dikt han hadde hatt liggende på mac-en i over et år. Publiseringen resulterte i en av det siste tiårets mest leste og diskuterte norske diktbøker, Kvit norsk mann. I følge Tjønn hadde det kanskje ikke blitt noen bok ut av disse diktene uten henvendelsen fra Syn og Segn.

Ida Lødemel Tvedt bokdebuterte med essaysamlingen Marianegropen i 2019. Godt over halvparten av tekstene hadde stått på trykk i Vagant, hvor hun også satt i redaksjonen i 2018-2019.

Forfatterne er støttet av Norsk Kulturråd

*

Redaktør Håvard Melnæs og bidragsyter Nils Henrik Smith i samtale med Davy Wathne.

«Fotball er alt» står det på Josimars nettsider, men Josimar selv har med sin undersøkende journalistikk vist at den høyt elskede fotballen også er korrupsjon, oligarki og hensynsløs utnyttelse av fattige imigrantarbeidere. Josimar har vunnet flere priser for sin journalistikk, og har hatt redaksjonelt samarbeid med bl a BBC, The Guardian og Bellingcat.

Med utgangspunkt i Josimar-veteranen Nils Henrik Smiths artikkel om opprykksklare Bryne, skal redaktør Håvard Melnæs og Smith denne kvelden snakke om Bryne, Josimar og fotballens oppsider og nedsider. Davy Wathe leder samtalen.

*

16.00–19.00: Utstilling: Les samtlige utgaver av Gresshoppene har ingen konge og slå av en prat med redaktøren.

19.00: Presentasjon av tidsskriftet og opplesningen ved Jørn H. Sværen og Arve Kleiva.

Gresshoppene har ingen konge er Jørn H. Sværens ambulerende og parasitterende poesitidsskrift. Siden 2020 har det til stadighet dukket opp gule ark i skandinaviske tidsskrifter som Vagant, BLA, Billedkunst, Samtiden, Chateaux, Lyrikvännen, Tydningen og Hvedekorn, for å nevne noen. På arkene finner en nyskrevne tekster av skandinaviske poeter, og en og annen oversettelse fra andre språk.

Sannsynligvis er det kun Sværen selv som til nå har lest samtlige utgaver, men denne dagen tar han med seg samtlige førti, som vil være utstilt og til å lese på Rosa bøker.

*