I denne boken forteller Haboon Hashi om å være liten jente med "vondt i hjertet", om tro, tvil og imamen som ikke hadde svar på hennes spørsmål. Hun deler sin første forelskelse, og den skrekkblandede fryd over at det var i en venninne. Historien leder frem til det viktigste av alt, å samle nok mot til å åpne seg opp for det viktigste mennesket i hennes liv: mamma. Omtale fra bokens bakside.