Camila Sosa Vilada vokste opp på landsbygda i Argentina. Familien levde i fattigdom, og faren hennes var alkoholisert og voldelig. Verken han eller moren hadde noen forståelse for at gutten deres følte seg som en jente. I studietiden levde Camila av å prostituere seg i parken Parque Sarmiento i Córdoba, hvor hun traff andre transkvinner som delte hennes opplevelser. Forfatteren forteller historien om den desperate kampen for å få være den man er, om vold og diskriminering, og å bli fordømt av et samfunn som også benytter seg av transkvinner i skjul. Hun skriver også om den uventede poesien som springer ut av prostitusjonsmiljøet