Det kan ikke være lett å formidle ensomhet. Det handler tross alt ofte om et fravær av formidling, eller noen å formidle det til. Denne romanen klarer det. Den tar oss fra den isolerte innsiden, i en fomlende søken etter lys. Den utforsker også ensomhet som noe strukturelt, som skapes igjennom normer, status og mote. Finnes det håp for individet?