Det veksler mellom myke, melodiske folk-partier og mer abstrakte variasjoner. Fela er tidvis lys og sår, tidvis vibrerende og skarp; den skinner ofte klagende, men også vagt oppstemt. Bassen skaper en fin kontrast, den er mørkere, med dypere klangbunn. Sammen blir det ofte melankolsk og ømt, men glir ikke over i sentimentalitet