Et personlig, psykoanalytisk og historisk blikk på den menneskelige stemmen. UKON skriver om sin egen far, som mistet hørselen. Han skriver om Sirenenes sang i Odysseen, om Dickinson, Carson og Irigaray. Essayet tar også for seg den poetiske stemmen. Hvorfor ligger stemmen nære skammen? Og hvorfor kan poesiopplesninger oppleves som pinlige?