Hurtigframrykning var en av den tyske hærens viktigste taktikker i den første fasen av 2. verdenskrig. Blitskrig, som denne taktikken ble kalt, var avgjørende for deres suksess på slagmarken. Sentralt i gjennomføringen stod stridsvogntypene Panzer I til IV. Disse små og mellomstore panservognene kunne raskt forårsake sammenbrudd i de alliertes forsvarsverk. Panzer I ble først utprøvd i den spanske borgerkrigen, men sammen med de tre andre typene utgjorde den bærebjelken i det tyske panservåpenet hele krigen igjennom. Omtalen er utarbeidet av Biblioteksentralen.