Forfatteren Gabriel Matzneff var omtrent 50 år da han møtte den 13 år gamle Vanessa Springora i et middagsselskap. I tiden etterpå sendte han brev til henne, opptil flere ganger om dagen. Vanessa ble overveldet av oppmerksomheten. Hun var fortsatt et jentebarn, men her var det noen som behandler henne som en voksen, og som kunne fylle tomrommet etter tapet av en far. Da Vanessa ble 14 år, innledet de to et seksuelt forhold. Omverdenen synes ikke å ta notis av aldersforskjell og styrkeforhold. Det var tvert imot en etablert sannhet at Matzneff foretrekker svært unge jenter og gutter. Han priset kjærligheten mellom dem i dagbøkene sine, og det ble til utgivelser som vant ham annerkjennelse og prestisjetunge priser. Men for Vanessa ble forholdet etter hvert svært destruktivt, og skylden for dette la hun på seg selv. Samtykke er Vanessa Spingoras oppgjør med en fortid som har hjemsøkt henne, og en kultur som tillot at dette kunne skje. Omtalen er utarbeidet av Biblioteksentralen.