Romanen består av en rekke innblikk i hverdagen for en ung mor og hennes fire år gamle datter Sara, i løpet av den tiden det tar moren å skrive ferdig en hovedfagsoppgave. Hovedpersonen er svært bevisst og kritisk til sine egne handlinger, med behov for å reflektere over hva som er naturlig og ekte i oppdragelsen av Sara og i forholdet til andre mennesker, kontra det klisjefylte eller tillærte. Uten å fortelle om egentlig dramatiske hendelser, og også uten å forlate det allment gjenkjennelige i forholdet mellom mor og barn, tetter teksten seg til rundt de to på en måte som er egnet til å uroe leseren: Hva slags selvbilde har egentlig hovedpersonen, og hva slags oppvekst får Sara?