1950-tallets Longyearbyen er et samfunn av tundra, snø og is. Som svarte industrisår ligger kullgruvene midt i den uberørte naturen. Fra november til mai er stedet fullstendig isolert – ingen skip eller fly ankommer, og dermed ingen forsyninger. Det finnes heller ingen mulighet til å komme seg derfra før isen sprekker opp. Hit flytter Eivor med sin legemann og to små barn. Midt i den mørkeste og kaldeste tiden havner en nær venn av familien i en dyp og farlig krise, og må legges inn mot sin vilje. Situasjonen forsterker Eivors egen stille desperasjon, og en voksende motvilje mot ektemannen tar form. Hun føler seg isolert med barna, uten støtte fra en alltid arbeidende mann, i en altfor varm leilighet i et bygg som er i ferd med å sprekke av permafrostens utrettelige herjinger. Omtalen er utarbeidet av Biblioteksentralen.