Susan Sontag ga ut essayet "Om fotografi" i 1977. 26 år senere tar hun opp sine tidligere ideer til ny vurdering. Gjennom bildemediene kan vi på avstand betrakte krig og katastrofer, grusomheter og redsler fra hele verden. Sontag spør hva denne bildestrømmen gjør med oss: Blir vi immune overfor andres lidelser? Ansporer bildene til vold? Ødelegger bildestrømmen vår virkelighetsoppfatning? Eller er det faktisk slik at disse visuelle inntrykkene også kan skape engasjement og medfølelse?