Norge har over 900 000 aleneboende, samtidig som idealet om kjernefamilien fortsatt preger samfunnet. I denne boka gir forfatteren et innblikk i bo- og leveformer som skiller seg fra normen fra 1950 og fram til i dag, som skeive alenemødre som flytter i kollektivhus og de såkalte «peppermøene» som fikk reist ti boligblokker. Forfatteren utfordrer myten om at det å være enslig er å være ensom, og forventningen om at singellivet er en midlertidig løsning helt til «den rette» dukker opp. Hun trekker fram ulike historier fra singellivet, fra single på kafé i Oslo til ungkarer som bor i enebolig på landet. Omtalen er utarbeidet av Biblioteksentralen.