I den siste romanen i Alberte-trilogien er Alberte mor til en fem år gammel gutt og befinner seg omgitt av venner i et sommerhus i Bretagne. Det som skulle være et idyllisk ferieopphold, utvikler seg i løpet av kort tid til et lavmælt og følelsesladet kammerspill. Som en rød tråd gjennom boken går Albertes streben etter å fullføre kunstnerprosjektet sitt. Samtidig er dette en kjærlighetsroman, der konflikten mellom morsrollen, kjærligheten og Albertes selvrealisering står sentralt. Det historiske bakteppet er mellomkrigstidens Frankrike, der de antityske strømningene var sterke.