I "Flyktning i paradis: Scener fra syv dødssteder" blir leseren tatt med til endestasjonen i syv forfatteres liv, til stedet de døde - mer eller mindre dramatisk - mellom 1901 og 2001: Dagny Juel, August Strindberg, Edith Södergran, Franz Kafka, Stefan Zweig, Karen Blixen og Tove Jansson. De som står disse forfatterne nærmest, er deres egne litterære karakterer. De kommer fra skuespill, romaner, noveller og dikt. De eldes ikke, dør ikke. De minner om spøkelser der de våker over sin forfatters dødssted, enten de befinner seg på en balkong i Tbilisi, et nedlagt sanatorium eller i den brasilianske tropeskogen. Vi møter karakterene i nyere tid, lenge etter forfatterens død, deriblant en landsens lege, russisk flyktning og ei hufse. Når de beveger seg i forfatternes fotspor, vokser scenene fram - dødsscener og livsscener. Hvilke spor, hvilke fortellinger er igjen?