I dette essayet forteller forfatter Haruki Murakami fra sin egen barndom, og om faren som han hadde et vanskelig forhold til. Han forteller om da de to syklet ned til stranda. Murakami satt bakpå og holdt en pappeske med familiens katt oppi. Den skulle forlates der. Familien bodde i et hus med en hage og mer enn nok plass til den aldrende hunnkatten, og Murakami klarer ikke huske hvorfor de skulle kvitte seg med den. Han tar opp flere ubesvarte spørsmål han har om faren sin og temaer som den gåtefulle mannsskikkelsen, erfaringer fra andre verdenskrig, og hele historien om den nevnte katten. Omtalen er utarbeidet av Biblioteksentralen.