Donald elsker fugler og er et absolutt geni når det gjelder tall. Han er leder av en støttegruppe for autister ved det lokale senteret. Han er mildere rammet enn de andre i gruppen, men sykdommen hindrer ham likevel fra å holde på en fast jobb. En dag får gruppen et nytt medlem, den strålende vakre Isabelle Sorenson. Donald faller pladask for henne, og hun vet det. Hun er temmelig bevisst på sin egen tiltrekningskraft ovenfor menn og vet å benytte seg av det. Isabelle vet også at det er umulig for henne å oppføre seg som en normal person, derfor gjør hun akkurat det motsatte, hun oppfører seg konfronterende og aggressivt. Isabelle snakker åpent om livet sitt, om måten hun har skaffet seg sex på med fremmede, og også om sin kjærlighet til kunst og musikk. Isabelles maling og komponering og Donalds besettelse/mani med tall er ikke noe de behøver jobbe hardt med, det bare kommer automatisk.