Jeg var allerede solgt fra "roman om en svart jente i Londinium i året 211, giftet til en rikmann som 11-åring, som sniker ut og henger med drag queens". Men så er den i tillegg skrevet i en tidsriktig (for 211) lyrisk, nei episk form? I et klart, kreativt, modernt språk? Jeg har aldri lest en historisk roman som føltes så ekte, levende & relevant!