I boken Den tause dimensjonen (1966) bruker den ungarsk-engelske vitenskapsmannen Michael Polanyi (1891-1976) begrepet taus kunnskap. Polanyi lanserte med dette et alternativ til oppfatningen som har blitt fremmet i vestlig filosofi, om at kunnskap må forstås som språklige gjengivelser av verden, altså at når man vet noe skal det kunne formuleres språklig. Polanyi argumenterte for at mennesker ofte vet mer enn det de er i stand til å uttrykke med ord. Dette kommer for eksempel til syne i det som kan betegnes som kroppsliggjort eller erfaringsbasert kunnskap. Slik kunnskap de aller fleste profesjoner, enten det er leger, kunstnere eller vitenskapsfolk, hviler på. Omtalen er utarbeidet av Biblioteksentralen.