Året er 1989, verden snur, muren faller og den 37 år gamle Arvid Jansen skal skilles. Samtidig har moren hans fått kreft og bestemmer seg for å reise til Danmark hvor hun visstnok har noe uoppgjort. To dager senere føler Arvid at han er nødt til å dra etter henne. På begynnelsen av 70-tallet: Arvid er industriarbeider og i følge moren har han ødelagt sjansen til å få noe annet liv enn det hun selv har hatt. En dag ser han en ung jente i en blå frakk på t-banestasjonen. De møtes gjentatte ganger; det er bare du og jeg sier de til hverandre. Og så går tida.