Om lag en million armenere ble drept i løpet av første verdenskrig etter ordre fra den tyrkiske regjeringen. Da krigen var slutt ble armenske overlevende i stor grad fordrevet fra sine tidligere hjemområder i Tyrkia. Norske Bodil Biørn tok del i det internasjonale nødhjelpsarbeidet blant armenske flyktninger. Hun dro til Det osmanske riket i 1905, og dette var starten på en nesten tretti år lang karriere som bistandsarbeider, sykepleier og misjonær i Tyrkia, Armenia og dagens Syria. I denne boken forteller forfatteren om et arbeidsliv blant armenerne i årene før og under folkemordet, og i gjenoppbyggingen av den armenske nasjonen etter verdenskrigen. Det er også en fortelling om en moderne kvinne som var alenemor for en adoptert armensk gutt. Omtalen er utarbeidet av Biblioteksentralen.