Diktsamlingen preges av mye humor - litt vill og litt rampete - og gjerne med et artig, overraskende sluttpoeng. Det er variasjon i versenes oppbygging, og alle har enderim og god rytme - tradisjonell i stil, men moderne i innhold. Tore Hansens artige og sprøe strektegninger følger svært godt opp, men dikter også til nye poeng og er med på å gjøre dette til en samling som morer. Gyldendal Tiden, 1999.