Separasjon og skilsmisse var marginale fenomener før 1900. Men sett i forhold til størrelsen på befolkningen, var skilsmisse vanligere i Norge på begynnelsen av 1600-talletenn det var så sent som i 1880-årene. Boken studerer skilsmisseadgangen i Norge i historisk perspektiv, i samspill med rettsfilosofiske- og idéhistoriske strømninger. Den redegjør videre for geografiske og sosiale mønstre i separasjons- og skilsmissesakene og for forskjellsbehandling mellom kjønnene, der det blant annet spørres om kvinner og allmuen overhodethadde noen rett til skilsmisse. Boken har også et familiehistorisk bidrag der man ser på hva skilsmissesakene kan fortelle om forventninger og normer knyttet til ekteskap og samliv. Forfatteren er dr.art i historie og arbeiderved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen. Har litteraturliste.