Teksten følgjer Kaja Kanin på tur i skogen, på skolen, i samtale med musene som bur like ved, i leik med beverane i dammen, i møte med ekornfamilien som kjem flyttande og i bøn og takksemd til Den Himmelske Far, som har skapt alle og passar på sine små. Mykje av boka er presentasjon av dei ulike dyra som bur i skogen. Elles er det for det meste replikkveksling mellom Kaja og dei andre om viktige og uviktige ting. Spenninga i boka knytter seg til vatnet som stig i beverdemninga og til revane, som likar smågnagarar til middag. Fordomar og ulike personlegdomar kjem til uttrykk og moralen i boka er å halde fred og gjere rett mot kvarandre. Teksten flyt lett og små songar fungerer fint i historia, men lause handlingstrådar og svak komposisjon svekkjer boka. IKO-forl., 2001.