Sofia Åkerman forteller i "Sebrapiken" sin historie om kampen for et verdig liv. Hun er atten år gammel og kjemper for å frigjøre seg fra sin egen selvdestruktivitet. Sofia skader seg selv, og det har gått så langt at legene har gitt opp. Hun forteller om sine innerste tanker, sin skamfølelse og redselen for å bli frisk og bortglemt. Hun finner ut at verden ikke er helt som hun frykter, og at lykke kan finnes et sted også for henne.