Denne essaysamlingen inneholder tekster som Espen Stueland har skrevet over en periode på 18 år. Essayene tar utgangspunkt i virkeligheten og litteraturen, og handler om temaer som litterarisering av tilståelser og avhørsprotokoller, volden i språket, gravdiktets funksjon, samtaler med de døde, litteraturens gleder og sanselighet. Stueland gjør et forsøk på å forstå lesningens strategier, livet i litteraturen og historiske forandringer i poesiens begrep. Han skriver om en rekke forfattere og kunstnere som Tomas Tranströmer, Inger Christensen, Stein Mehren, AiméCésaire, Arne Ruste, Göran Sonnevi, Rosmarie Waldrop, Michel Foucault, Jon Fosse og Sally Mann.