Gjennom fem tiår var Paal Brekke aktør i norsk litterær offentlighet - som oversetter, redaktør, journalist, debattant, forfatter. I norsk litteraturhistorieskrivning kan man føre den lyriske modernismen i alle fall tilbake til Obstfelder, men Paal Brekke betraktes som modernismens far i Norge. I denne boken står nettopp Paal Brekkes forhold til modernismen sentralt. Selv om hovedvekten ligger på den tidlige fasen av forfatterskapet med fokus rettet mot de lyriske hovedverkene, får man her en mer helhetlig Brekke-forståelse: Ulike aspekter ved Brekkes prosa belyses samtidig som hans virke betraktes både ut fra samtidens selvforståelse og med ettertidens mer distanserte blikk. Antologien består av 16 tekster av høyst ulik karakter; intervjuer, oversiktsartikler og diktanalyser. Med noter og litteraturlister.