Gunnar Ekelöf (1907-1968) er en av de stor innenfor 1900-tallets svenske poesi. Hans debutsamling "Sent på jorden" (1932) introduserte surrealismen i Sverige, i "Strountes" (1955) fremsto han som "antipoet" som frekt utfordret den etablerte smaken. Men Eklöf søkte også i de store mystikernes tradisjon. Det rebelske og destruktive hos ham er en det av hans tilbedelse av livet som gåte og mysterium. Anders Olsson (f 1949) er litteraturforsker, kritiker og poet, med doktoravhandling i Ekelöfs "nej" (1983) Noen illustrasjoner i sort-hvitt.