Med Lord Jim (1900) avla Joseph Conrad sin mesterprøve som romanforfatter. Det er historien om styrmannen som forlater et havarert skip i Det arabiske hav, overbevist om at det vil synke med alle passasjerer. Men skipet blir berget, og Jim blir stilt for retten og fradømmes sitt styrmannssertifikat. Samtidig er Lord Jim kanskje mest en fortelling om hvorfor en rettskaffen mann som Jim redder sitt eget skinn framfor å berge passasjerene, og ikke minst om de indre kvalene han sliter med etter ugjerningen. Hva fikk ham til å opptre som han gjorde? Hvilke krefter i mennesket er det som setter inn i slike avgjørende øyeblikk?