Den første, store og velutdannede generasjonen som ble født like etter krigen, levde sine viktigste ungdomsår mellom 1965 og 1975 - i høykonjunktur og bekymringsløshet. Psykiater og assisterende overlege Atle og hans gode venn teaterinstruktør Eigil er begge forbi sin første ungdom da de var politisk aktive på venstresiden. Nå er begge veletablerte i tildels mektige stillinger i det samfunn de en gang ville styrte. Både Atle og Eigil har ødelagte ekteskap bak seg, og begge har barn som ikke bor hos dem. Begge sliter for å holde på en fasade som hele tiden truer med å slå sprekker.