Albumet består av noen lange passasjer (for den som ønsker slikt), blant annet en tolkning av «Concierto de Aranjuez». Den lavmælte klimpringen bygger seg på overraskende vis til å bli utagerende. Lydbildet, klassisk og samtidig utfordrende, byr på nyanser som virkelig gir albumets tittel sin rett.