McClanahan skriver seg gjennom et samlivsbrudd der sære observasjoner dominerer. Banale situasjoner og umodne følelsesuttrykk. Intrikate filosofiske betraktninger gjøres ved de mest ukompliserte utvekslinger. Alt er blitt fortalt før, men forfatteren har spiss tunge, tungt sinn, som samtidig virker så lett, så lett. Han er fri i sin elendighet.