I kjelleren i et hus ved Niagara Falls sitter Emma og Blue tett sammen. De deler hemmeligheter. Blue trekker opp genseren og viser Emma tatoveringen han har laget på armen. Han har tatovert inn initialene sine. Det er for at han ikke skal glemme hvem han er, forteller han storesøsteren. På skolen er Emma og Blue blant de upopulære, de som er annerledes. Det kleber noe udefinerbart ved dem, en tristhet, en lengsel etter å bli sett og elsket som virker umiddelbart frastøtende. Forfatteren tegner et bilde av to barn som misunner hverandre en bursdagsklem eller et tilfeldig vennlig ord fra en av foreldrene. Samtidig har de en uendelig omsorg for hverandre og en sta og insisterende holdning til omgivelsene som fører dem opp i mange tragikomiske situasjoner. Camilla Gibb kom ut på norsk med "Ord uten lyd" i 2002.