Miguel de Unamuno (1864-1936) er den mest sentrale forfatteren i den såkalte98-generasjonen i spansk litteratur. Han var rektor ved universitetet i Salamanca, og utga en lang rekke romaner og essays der han både tuktet sin samtids Spania og utforsket allmenne moralske og eksistensielle spørsmål. Det gjelder ikke minst for meta-romanen "Tåke", som utkom i 1914. Unamuno søkte å fornye romanformen ved å blande det tradisjonelle og det komiske, ogberetningen om "den ulykksalige Pérez" er da også en like munter som alvorlig fabel om virkelighet og fiksjon, om evigheten og skapelsens ufølsomme gud, om menneskets fortvilte, men nødvendige opprør mot sin skjebne.