Dette er Brookners 18. roman, som forteller om to søstre, Beatrice og Miriam. Begge begynner å bli godt voksne og begge er skuffede på ulike måter- de har ikke helt fått det de har ønsket seg i livet: kjærlighet, nærhet, anerkjennelse og en viss grad av respekt. Beatrice er en konsertpianist utensuksess, som har blitt tvunget til å legge opp tidlig. Hennes litterære smakavslører en romantisk drøm om å bli reddet av drømmeprinsen. I motsetning til Beatrice har Miriam opplevd kjærlighet, både kjærlighet basert på begjærog på respekt. Denne romanen kretser rundt motivene ensomhet og vennskap. Ersøstrene selv skyld i sin egen vanskjebne?