"Gutta boys" er samlet på stranda. De har fått tak i en dynamittpatron og har nå tenkt å sprenge søppeldunken. En regnbyge sørger for at stranda blir tømt for folk, noe som passer guttene bra. Dynamittpatronen blir lagt i søppeldunken. Lunta blir tent, guttene løper i skjul, venter - men ingenting skjer. Det blir etterhvert svært så nervepirrende for guttene, spesielt når sola titter fram igjen og stranda atter fylles med folk. Handlingen fortelles i jeg-form, og det er blitt en fortelling med nerve og stigende spenning mot en heller uventet, "lykkelig" slutt. Språket er knapt med korte setninger som underbygger det nervøse og nervepirrende i situasjonen guttene befinner seg i.(Annoteringen er utarbeidet av Statens bibliotektilsyns rådgivende utvalg for barne- og ungdomslitteratur).