I Thomas Bernhards korte roman «Gå», følger leseren to vandrere: fortelleren og hans kompanjong, Oehler. I denne formmessig eksperimentelle teksten, hender det at skillene mellom de to viskes ut og glir over i hverandre. Mens de to spaserer, dreier samtalen seg ofte om en felles venn, Karrer. Karrer ligger innlagt på et asyl, grunnet et mentalt sammenbrudd han fikk under et besøk i en klesforretning. «Gå» regnes blant Bernhards mest filosofiske utgivelser. Den kan leses som en tragikomisk refleksjon over identitetsfølelse og det moderne samfunnet. Forfatterens særegne stil, uten stans eller avsnitt, preger teksten.. Omtalen er utarbeidet av Biblioteksentralen.