1. norske utg.: 1981. Boka inneholder verdenslitteraturens mest berømte, forhatte og forgudede prosadikt. De ble første gang trykt i sin helhet i 1869, to år etter at Charles Baudelaire (1821-67) døde av sykdom, alkohol ogrusmisbruk. Prosadiktene handler om storbyens nervøse liv: undergangsfølelsen, skjønnheten, drømmen. Baudelaire kritiserer ikke, han formidler sine hallusinasjoner og visjoner, veksler mellom vemod og sarkasmer, himmel og helvete. Gjendiktning, forord og kommentarer er av ToreStubberud.