Mors sykdom, alkoholisme, må skjules for omverdenen. Bokas jeg-person, Robin, og storebroren, Dan, steller hus, lager mat, passer lillebroren og gjør alt for at ingen skal forstå. De er redde for at familien skal splittesnå når far er død og mor ikke greier ansvaret sitt. Robin fungerer etter hvert dårlig på skolen og blir henvist til psykolog. Romanen bygges opp gjennom Robins episodiske fortelling til psykologen, han mener selv at han bare forteller likegyldige småting, men nettopp gjennom disse "uviktige" episodene bygges handlingen opp på en fengslende måte. Bildet som tegnes av den musikalske, gitarspillende ungdomskolegutten, er mangfoldig, ekte og engasjerende. Boka har ingen enkle løsninger, men varme mennesker i barnas omgivelser stiller opp når alt rakner, og de hjelper barna gjennom krisen. Dette er et sterkt og troverdig ungdomsportrett av en søkende og solidarisk unggutt med vilje og meningers mot. Språket glir lett og virker autentisk for 14-åringen. Gyldendal Tiden, 1999. 179 s. (Ung).