Lars skal begynne i barnehagen, og det gleder han seg veldig til. Mindre stas blir det ikke da han arver bestefars gamle sekk til barnehagesekk. På veien til barnehagen blir likevel Lars nervøs, og gjemmer seg i sekken. Der blir han hele den første dagen i barnehagen, og vinner alle de andre barnas vennskap ved hjelp av finurlige replikker fra sekkens dyp. De voksnes forsøkpå å nå inn til ham avverges med hissige bitt. Ideen bak historien er nokså original, og fortellingen er preget av vilje til å forstå barn og ta deres integritet på alvor. Boka er morsom og hjertevarm. Imidlertid utstyres Lars med talegaver som får ham til å framstå som en eventyrfigur, eller til nød en leken voksen, og det harmonerer dårlig med fortellingens forøvrig realistiske preg. Cappelen, 1998.