Denne boka ga meg et stikk i hjerte, en lyst til å klemme hovedpersonen hardt og si: «det kommer til å gå bra», selv om det ville være å overdrive. Jeg leste og gråt, leste og smilte. For selv om alt virker helt svart er det allikevel et lite lys. Av håp. Kanskje ikke der du forventer. Viktig om å bli sett, om kontroll og tap av kontroll. Og sorg.

Kjenner du igjen følelsen av å tenke på karakterene i en bok som om de var dine egne gode venner? Sånn er det med denne boka! Møt Sanna og Yousef, to ungdommer som heller snakker om musikk og foto enn om det som er vanskelig. Debutant Neda Alaei skriver om dem og usynlig omsorgssvikt med en varme og innlevelse.