Som barn drømte Torbjørn Ekelund om å bli en kjent eventyrer. Å klare seg på egenhånd i naturen, å være den første som satte sine føtter på en av kartets hvite flekker. Da han bikket førti innså han at det begynte å bli for sent. Ikke bare manglet han viljen og motet, det var ingen hvite flekker igjen å oppdage. I stedet bestemte han seg for å sove ute en natt hver måned gjennom hele året. De store villmarksprestasjonene står ikke i sentrum i denne boka, det gjør vårt syn på natur og friluftsliv, årstidenes skiftninger og en manns ærlige forsøk på å gjenoppdage den naturen han husker fra barndommen.