Sirus og søsteren Simin møter en stor hund på vei hjem fra skolen. Hunden løper rett mot Sirus. Han blir først livredd, men overraskes positivt av at hunden bare vil slikke ham på kinnet. Dette er starten på noe som utvikler seg til å bli et nært vennskap mellom gutten og hunden. Hunden heter Bajas, og han er tatt i forvaring av einstøingen Arne. Arne er albino og har vært mye ertet som barn og holder seg mest for seg selv. Sirus blir etter hvert kjent med Arne og får lov til å passe Bajas. Dette er en lun fortelling med alvorlig undertone om vennskap, om fremmed kultur, møte mellom mennesker og kontakt mellom mennesker og dyr. Den er holdt i en ikke-moraliserende tone og gir et fint inntrykk av kulturen og tenkesettet den iranske familien har med seg.