I denne boken utforsker de to forfatterne sin egen tro på og fascinasjon for litteratur. Er det slik at skjønnlitteraturen evner å uttrykke sjikt av den menneskelige tilværelse som hverdagsspråket ikke rommer? Forfatternes syn er at litteraturen står i et spenningsforhold til det religiøse og teologiske. Boken veksler mellom Drude von der Fehrs lesninger av Dante Alighieri og Jon Fosse og Elisabeth Løvlies mer teoretiske kapitler. Løvlie tar utgangspunkt i den franske filosofen Jaques Derrida, og henter eksempler fra Karl Ove Knausgårds roman En tid for alt (2005).