Hannah Arendts storslagne essay, «Totalitarismens opprinnelse», er en usedvanlig sammensatt og kompleks analyse av totalitarismen og dens fremtredelsesformer og er et sentralt verk innen politisk filosofi og statsvitenskap, som man rett og slett ikke kommer utenom. Boken ble først planlagt som en studie av imperialismen, men utviklet seg underveis i dannelsen og i dens endelige form trådte totalitarismen frem som en fullstendig ny form for herredømme, en form som ikke hadde noen forgjenger, heller ikke i de sterkeste grader av despotisme. Boken starter med oppkomsten av antisemittismen i Sentral- og Vest-Europa på 1800-tallet og fortsetter med en undersøkelse av den europeiske kolonialimperialismen fra 1884 til utbruddet av første verdenskrig. Hannah Arendt utforsker institusjonene og operasjonene til totalitære bevegelser, med fokus på de to definerende former for totalitær regjeringstid i vår tid, Nazi-Tyskland og det stalinistiske Russland, som hun erkjenner var to sider av samme sak, heller enn motstridende filosofier fra høyre og venstre.