Punken kom befriende på mange, det holdt med noen grep på gitaren og rett innstilling. The Pogues tok dette videre til folkemusikken og resultatet ble fantastisk; det føltes ærlig, det var både party og melankolsk, og det var morsomt. Debutplata til Pogues holder seg veldig bra og punkens frustrerte energi skinner tydelig gjennom.