Rose har alltid blitt betraktet som "annerledes" av folk i bygda der hun vokser opp. Under oppveksten på 1930-tallet ble hun beskyttet av kjærlige foreldre, men så rammes familien hardt da faren begår selvmord, av skam over spillegjelden han har pådratt seg i all hemmelighet. Moren lukker seg inne i sorg. Roses svar er å vie seg helt og holdent til rosebladene hun er så glad i å samle på, samtidig som hun lar faren leve videre "inni seg". Men faren kan ikke beskytte henne mot å bli misbrukt av kyniske menn, og Rose bryter sammen og mister evnen til å knytte seg til andre. Samfunnets svar er institusjonalisering og elektrosjokk. Paal-André Grinderud, selv preget av en vanskelig oppvekst som alkoholikerbarn, forteller historien til Rose, og viser igjen sitt brennende engasjement for dem som "faller utenfor". Rose er en appell til oss alle om å ta vare på vår medmenneskelighet. Ib. Forhåndsomtale. 2005.