Denne romanen handler om 30-tallets Lisboa, der den forvirrede kulturjournalisten og litteraturelskeren Pereira får fordøyelsesbesvær, eller kanskje heller eksistensielt ubehag - en tilstand som verken lar seg lindre av kurbad eller søt limonade. Han søker råd hos skriftefar og konsulterer sin avdøde kones portrett. Etterhvert kommer Salazars fascistiske styre mer brutalt til syne, og Pereira forstår at egentlig er hele verden ute av lage. Da får han, ifølge ham selv, en sinnssvak idé, og gjør noe han ikke hadde trodd var mulig. Alt dette ifølge romanens anonyme forteller, som er henvist til å gjengi hendelsene "ifølge Pereira".