«Til syvende og sist burde vi mennesker ikke spørre hva meningen med livet er, men heller innse at det er oss selv som blir spurt.» Dette er én av konklusjonene som Viktor E. Frankl trekker i logoterapien, som han utviklet på bakgrunn av sine tre år som konsentrasjonsleirfange. Ønsket om å få teoriene sine utbredt gav ham meningen med livet, og gjorde ifølge ham selv at han overlevde de umenneskelige vilkårene. I logoterapien blir viljen til mening framhevet som menneskets viktigste drivkraft, i motsetning til Freuds viljen til lyst og Adlers viljen til makt. Logoterapien, som i dag utøves på flerfoldige klinikker verden over, beskrives klart og enkelt i bokens andre halvdel, mens første del beskriver Frankls opplevelser som konsentrasjonsleirfange. Boken har vært på markedet siden utgivelsen i 1947, og er listet som en av de ti mest innflytelsesrike bøkene i USA. Omtalen er utarbeidet av Biblioteksentralen.