Romanen handler om kvinnens identitetsproblem i kjønnskampen, og om krigen i de mellommenneskelige forhold. Men på tross av denne krigen, beholdes drømmen om den totalt grensesprengende kjærligheten. Boka er også en poetisk selvbiografi om en kvinnelig forfatter som mister sin kvinnelige skaperkraft. Ingeborg Bachmann regnes sammen med Thomas Bernhard og Peter Handke som Østerrikes betydeligste etterkrigsforfattere, hun døde i 1973, 47 år gammel.