Ingrid Wiggen fikk brystkreft 30 år gammel, og dødsbudskapet om spredning året etter. Hun var fortsatt uetablert og sulten på livet og måtte gjøre seg en del tanker og vurderinger de fleste av oss venter med til vi er mange tiår eldre. I boken forteller hun om kreften, om møtet med helsevesenet, trygdevesenet og livets viktigste sider. Boken handler også om vennskap, og om hvordan vennene hennes samlet inn penger til en rosa Mini Cooper, slik at hun skulle kunne beholde mobiliteten og selvstendigheten. Boken er illustrert med fargefotografier.